VG=FrP=utspekulert, rasistisk bunnslam

Har kikka litt på norske aviser i det siste og ser at Kadra-saken får frem mye brunt grums for tida. Det er mye som kan sies om saken, og vil oppfordre til å lese Audun Lysbakkens gode innlegg om solidaritet med Kadra.

Selv vil jeg bare kommentere VGs rolle i det hele, for denne saken viser hvordan VG fungerer som fremste apparat for FrP og hverdagsrasismen i Norge.

De siste månedene har FrPs oppslutning sunket drastisk. Ikke vet jeg om det er klimapolitikken eller Siv-effekten, men de sliter hvertfall. De kan trenge at noen innvandrere gjør noe dumt, og at dette slås stort opp i media. VG setter seg på saken.

1. "Kjendismuslimer", tenker VG. Første ingrediens i oppskrifta for å lage rasistsuppe. De hoster opp et intervju med Kadra i magasinet Where2Go, hvor hun kommer med en så ukontroversiell uttalelse som at hun ønsker seg en nytolkning av Koranen for å gjøre rom for et mer moderne kvinnesyn. For VG er dette nok til å koke suppe på.
2. "Sensasjon", tenker VG og slår opp saken som et kontroversielt utspill.
3. "Konflikt", tenker VG og finner en muslim som kan kritisere Kadras utspill (obs, de går selvfølgelig ikke til Islamsk Råd eller noen av de reelt representative organisasjonene for muslimer i Norge, fordi de jo langt på veg vil være enig i Kadras utspill)
4. "Oppmerksomhet" tenker VG og lager oppfølgingssak. Ikke én oppfølgingssak, men fem. Og får flere kjendiser til å uttale seg, og vektlegger opprørthet, følelser og sterke motsetninger.

Langt på veg har de med dette lykkes med å bygge opp om fremmedfrykt og muslimhat. De har gitt masse taletid til de muslimene som er i mot nytolkning og likestilling, FrP gleder seg og de grumsete bloggerne gnir seg i sine rasktarbeidende hender. Også fundamentalistiske muslimer blir opprørt i takt med at VG får saken til å vokse.

Så får VG bonusen sin. Kadra blir banket opp. Og nå gjelder det å smi mens jernet er varmt. Og de smir på alle måter de kan. Konsekvent omtales Kadra som norsk-somalisk, mens voldsmennene er somaliske (dette gjelder samtlige norske aviser). I løpet av ei drøy uke skriver VG 37 oppfølgningsartikler om Kadra saken! De lager meningsmåling på om voldsmennene bør sendes ut av Norge (herregud, hva for et utrolig rasistisk spørsmål er det?? Har de fått med seg hva som er situasjonen i Somalia om dagen?? Vi støtter ikke dødsstraff i Norge, verken om du dreper noen eller om du banker opp noen en sein kveld på byen). Og "folket" (VG-leserne...) stemmer for.

Så dette er mitt innlegg i debatten rundt FrP-koden: VG er FrPs viktigste nøkkel til suksess. Når det norske folk utsettes for denne formen for utspekulert, rasistisk og bombarderende journalistikk fra Norges største avis er det ikke så rart at FrP får uttelling. Og verre, alle de andre store avisene følger opp...

Håper redaktørene og journalistene er sitt ansvar bevisst.

Uff, og jeg som hadde begynt å glede meg til å komme hjem...

Dagens sitat

The question of Palestine is not complicated at all, but those who refuse to see the simplicity of judging an incident were a racist colonialist-settler entity functionally-attached to Imperialism is built over the destruction, killing and expulsion of an entire population are the ones who act smart and start talking about how complicated things are.
Hisham Bustani

Godt sagt...

Nesten like bra som SUs sommerleir!

Palmehelga pleier jeg alltid aa gaa paa ski i Norges hoeyfjell, men ikke i aar! I aar ble helga tilbragt paa leir med 250 sandinistungdommer langt ute paa landsbygda i Nicaragua. Og wow som det fikk meg til aa glede meg til sommerleir!

Som internasjonal slave fikk jeg vaere med aa bygge ildsteder (jada, her lager man mat til 250 personer paa baal), koste den flislagte plassen som vi skulle sove paa (under aapen himmel, uten liggeunderlag, sovepose, myggmiddel osv ;), slaa opp "teltene" som skulle forhindre de verste solstikkene (stenger med tak paa) og jeg fikk se paa da de klatra opp i lyktestolepene for aa proeve aa koble seg paa det elektriske anlegget og stjaele stroem til hoeyttalerne. Dessverre fikk jeg ikke sett paa da 250 ungdommer klatret ned fra lasteplanene og presset seg ut av bussene og fylte eiendommen leiren foregikk paa, for akkurat da satt jeg i en bil tilbake til sivilisasjonen for aa faa en lege til aa lappe sammen tommelen min (det var dette med aa slaa opp telt, ja...)

Men alt i alt var leiren en knallsuksess, med radioreportasje med revolusjonaere sanger for aa laere om Nicaraguas kjempende historie, gruppediskusjoner, engasjerende taler om viktigheten av ungdommens bidrag i den daglige kampen, og ikke minst vrikkende karibiske rytmer, store og smaa visesangere, rappere, diktopplesere, reaggeton og et utrolig hoeyt nivaa paa alle de kulturelle innslagene :)

31.juli-5.august blir det leir igjen, paa Risoeya, Soerlandet, Norge, og det blir sikkert enda bedre! Gleder meg :)

Hold oeynene paa Colombia!

I Colombia blir situasjonen for studentbevegelsen stadig verre, blant annet har Fernando, min colombianske kollega som for tida er i Colombia, nylig mottatt drapstrusler rettet direkte mot han og mot alle andre "Fernandister", dvs folk som foelger hans tankegang.

Les foelgende artikkel fra Universitas om hans situasjon:

http://www.universitas.no/?sak=49075

29.mars arrangerer samtlige norske ungdomspartier og alle norske studentunioner en demonstrasjon utenfor den colombianske ambassaden i Oslo for aa kreve sikkerhet og ytringsfrihet for colombianske studenter.

Moet opp du ogsaa!

(mer info kommer)

Som apekatt i jungelen

Siden ting ikke har gaatt helt som planlagt faar man plutselig med seg en del andre ting enn man hadde trodd. Som en dag som turist i Tikal, nord i Guatemala.

Tikal er paa UNESCOs liste over verdensarv. Midt ute i den sentralamerikanske jungelen, der apekattene, jaguarene, slangene og alle fuglesortene bor, bodde det for inntil 1100 aar siden en hel masse Maya-indianere. Allerede ca 900 f.Kr tok sivilisasjonen form, og i nesten 2000 aar var Tikal befolka av, paa det meste, nesten 100.000 mennesker. Hvorfor stedet ble forlatt er det ingen som vet, men sagnet om Tikal overlevde, og foerte til at guatemaltekiske myndigheter i 1848 sendte ut en delegasjon for aa undersoeke om sagnet hadde rot i virkeligheten. Og jaggu hadde det det. Foelelsen maa ha vaert vannvittig ved aa oppdage de stupbratte "aasene", befolka av alle jungelens vekster, som dannet kvadratiske formasjoner med aaser i hver av de fire himmelretningene. Og tenk foelelsen naar man begynner aa rydde jungelen i aassidene, og det blir tydelig at ja, det er menneskeskapte byggverk som reiser seg under traerne. Wow, for et eventyr...

Ogsaa i dag er det et eventyr aa besoeke Tikal. Det var en helt fantastisk foelelse aa klatre opp en provisorisk trapp/stige gjennom den tette jungelen som fremdeles dekker tempel 4, den kanskje stoerste pyramiden, og saa plutselig hoere en hel apegjeng komme naermere og naermere, foer de krysser trestigen jeg gaar paa rett over hodet mitt. Og saa komme opp til toppen av pyramiden som er ryddet for vekster, og hvor flere titalls arbeidere har begynt arbeidet med aa rydde videre nedover pyramidens stupbratte sider, og se ut over kilometer paa kilometer med regnskog, og enkelte pyramider som stikker opp fra jungelen. Og faa oeye paa Tucanen som flakser forbi og setter seg i et tre like ved...

Jeg maa visst slutte aa klage over at jeg ikke fikk vaere lengre i El Salvador.

"Vær vennlig med turisten" - javisst...

Det El Salvador har aller mest av, er reklamebillboards. (Pussig igrunn, de enorme ressursene som investeres i reklame står definitivt ikke i stil til kjøpekrafta, folk flest kjøper jo ikke stort mer enn ris, bønner og maismel...)

Og noen av billboardsene jeg har bitt meg mest merke i er en kampanje fra myndighetene med påskriften "Haz algo por el turismo", gjør noe for turismen. De finnes i ulike farger og med forskjellige slagord. Min favoritt er: "Haz algo por el turismo. Se amable con el turista!" Vær vennlig med turisten, ja. En klar oppfordring til befolkninga. Streit nok, men tror det hadde hatt større effekt å kjøre en internkampanje hos de statsansatte og overfor flyselskapene, enn å spre billboards rundt i byen.

Internkampanjen bør fokusere på følgende punkter:

1. Vær vennlig med turisten
2. Gi turisten opphold
3. Ikke rot bort turistens bagasje
4. Ikke gjør alt du kan for at turisten skal bruke all sin tid i El Salvador på
a) migrasjonskontoret
b) flyplassen
c) i telefonen med enten migrasjonskontoret eller flyplassen

El Salvadors problem er jo ikke at folk ikke er trivelige. Problemet er at jeg blir kasta ut i neste uke. Og at jeg ikke har fått gjort noe særlig anna mens jeg har vært her enn å jobbe for å få opphold. Og at når jeg får besøk av kjæresten og tar ut ferie, så får jeg ikke brukt ferien til å se noe av det El Salvador har å by på, men blir sittende dag etter dag i leiligheten og vente på at bagasjen hans som er rota bort skal bli levert, sånn de har lova meg. Og at jeg må bruke et halvt ukesbudsjett på å ringe og pushe og pushe og pushe, for så å bruke et helt ukesbudsjett på å dra selv til flyplassen for å hente den j*** bagasjen.

For å avslutte med å sitere billboardsene "Turismen tjener oss alle, gjør noe for turismen! Snakk pent om landet ditt!"

Eller i det minste... ikke få turistene til å legge ut blogposter hvor de snakker drit om hvor dårlig man blir behandla av regimet....

Politisk undertrykking er noe piss, part 2

Og jeg som trodde jeg var kommet til et land uten den kvelende undertrykkinga vi vendte oss til i Colombia. Solbrun, blåæyd og intetanende ankom jeg El Salvador for 2 uker sida, og fortalte migrasjonspolitiet at jeg var del av en ungdomsutveksling med FMLN-ungdommen, SUs søsterorganisasjon her. Hvordan kunne jeg være så dum?

Den glippen har så langt kosta meg et par hundre kroner i visumutgifter, to fulle dager hos migrasjonspolitiet, og stempel i passet som vil kaste meg ut 8.mars.... Shit. Og jeg som har arbeidskontrakt til 2.mai. Shit.

I El Salvador er det forbudt for utlendinger å drive politisk arbeid og blande seg i interne forhold. Det er greit nok. Kjipt, men greit nok. Det har hatt som konsekvens at fredskorspsere som har vært her tidligere ikke har holdt appeller ved demonstrasjoner og ikke vært framtredende i utadretta politisk arbeid, men man har da gjennomført fredskorsputveksling! Men ikke denne gangen, nei. Plutselig har regjeringa, ultrahøyrepartiet ARENA, stiftet av tidligere nevne massedrapsmann D`aubuisson, funnet ut at loven mot utenlandsk innblanding kan brukes til å hindre FMLNs internasjonale arbeid. Så herved er det ikke mulig for FMLN-ungdommen å ha oss på besøk. Utviklinga i El Salvador har lenge gått i retning av stadig mer politisk undertrykking, men nå går det jammen fortere enn vi hadde forestilt oss.

Men vi anker avgjørelsen fra migrasjonspolitiet og krysser fingra for at ståa ikke er så ille som jeg frykter.

Paa plass i El Salvador

Naa er jeg paa plass i El Salvador, et land som saa langt har gjort sterkt inntrykk. Jeg har jo vaert i krigssoner foer, og hoert folk fortelle om sine erfaringer fra krig, men her er det ganske heftig. Saa langt har alle menn jeg har moett over 30 aar vaert geriljasoldater i brogerkrigen fra 1980-1992, og det er ikke kosehistorier de har aa komme med.

En ting er aa hoere folk fortelle om hvordan en 300 kilos bombe (??), som har laget et enormt krater i en av fjellregionene, sluppet fra fly som USA sikkert hadde donert, drepte pappaen deres. Verre er det aa faa beskrivelser av torturmetodene folk ble utsatt for i regjeringshaerens fangenskap. De legger ikke to fingre mellom naar de beskriver. Men jeg skal spare dere for det.

Naar folk forteller om hendelsene som ledet fram til borgerkrigen er det saa tydelig at det maatte gaa som det gikk. Naar en av de viktigste agitatorene for fred og forhandlinger, erkebiskopen av San Salvador Monseñor Romero, ble drept mens han holdt messe for doedssyke ved et sykehus i San Salvador, et drap som var bestilt av en av lederne for hoeyresida, saa skjoenner man at det til slutt maatte gaa saann. Det fantes ikke noe rom for de som proevde aa kjempe mot undertrykkinga, de politiske drapene og de begynnende massakrene gjennom fredelige midler. Alle demokratiske kanaler ble effektivt bombet soender og sammen av militaerdiktaturet. Naar masseutryddelsene av de som hadde deltatt i folkelige mobiliseringer mot undertrykkinga begynte, foelte folk seg tvunget til aa skaffe seg et vaapen og forlate sine hjem, foer doedsskvadronene kom og ringte paa deres egen doer.

Men alle de som kjempet er klare paa at historien ikke maa faa gjenta seg. De kan fortelle de grusomste historier, og sier om og om igjen at de aldri oensket krigen og at det aller, aller verste som kan skje er at krigen kommer tilbake. Det MAA ikke skje.

Men hoeyresida proever hardt paa at akkurat det skal skje. I dag var jeg i en demonstrasjon i et stort lyskryss, der det staar en statue av Monseñor Romero. Demonstrasjonen var mot et initiativ hoeyresida har tatt i parlamentet for at D´aubuisson, en av oligarkene, skal bli utnevnt "supermerritert soenn av El Salvador". (Altsaa en som har utfoert viktige meritter for landet). Og D´aubisson er ikke en hvilken som helst oligark. Sannhetskommisjonen som ble satt ned etter undertegninga av fredsavtalene slo fast at det var nettopp D´aubuisson som beordret drapet paa Monseñor Romero, den viktigste enkelthendelsen som satte i gang krigen. D´aubuisson er ogsaa stifteren av hoeyrepartiet ARENA som i dag sitter med makta.

Naar jeg har proevd aa faa forklart hvorfor hoeyresida vil utnevne han til "superborger" er forklaringa denne:

De OENSKER aa skape saa store reaksjoner, voldelige reaksjoner, at de kan faa et paaskudd for aa forby FMLN. Den eneste virkelige seieren venstresida fikk ut av fredsavtalene var retten til aa organisere seg lovlig gjennom et politisk parti, FMLN. Et parti som har bortimot 40 prosent oppslutning i parlamentet. Et parti som paa lokalt nivaa styrer mer enn halve den salvadorianske befolkninga.

Heldigvis ble det ingen sammenstoet paa demonstrasjonen i dag. Og naa har heoyresida trukket forslaget sitt. En delseier for venstresida, men som likevel viser moerke skyer paa himmelen, i det El Salvador gaar inn i sitt 15 aar med en svaert mangelfull fred.

På tide med litt Palestina

Har snart vært 2 måneder i Colombia nå. 2 måneder med politisk undertrykking, drapstrusler mot vennene mine, internt fordrevne i alle rom jeg går inn i, uteliggere på alle gatehjørner, slum som skriker mot meg, bydeler/flyktningleire uten vann eller strøm og livsfarlig kamp for grunnleggende rettigheter som retten til utdanning, helse, mat og et hjem, og ikke minst, retten til å kjempe.

Colombia har sitt å stri med.

Men i dag vil jeg vie en post til Palestina. Fordi det er enda verre i Palestina. Og fordi det er verre der fordi verdens ledere synes at det skal være sånn. Om Norge ville kunne vi opphevet boikotten av den palestinske regjeringa i morra. Det ville utgjort en forskjell for folk i Palestina. Det er et lite skritt, og selvfølgelig ikke tilstrekkelig. Men det er et latterlig enkelt lite skritt som kan gjøre situasjonen litt bedre for en del av de som har det aller verst i verden nå for tida.

Vil oppfordre alle til å lese følgende bloggpost av Leila Haddad, palestiner fra Gaza som Fellesutvalget for Palestina inviterte til Norge i oktober.

Hamas in power: one year on

Les den, og spre den til alle de du kjenner som sier at "uff, dette med Midtøsten er så vanskelig". Det er ikke vanskelig. Det er veldig lett.

Er det riktig å sperre 4 millioner uskyldige mennesker inne bak murer?

Er det riktig å sanksjonere et okkupert folk fordi de støtter et parti som har kjempet mot okkupasjonen?

Er det riktig å stjele en bondes land fordi en religiøs fundamentalist synes jorda burde være hans?

Er det riktig å frata et helt folk muligheten til å dyrke jorda si, til å lage produkter for eksport, til å besøke sine slektninger, til å komme seg på jobb, til å føde på sykehus, til å ha håp for framtida?

Nei, det er ikke det.

Er det riktig å støtte opp om den politikken som setter palestinerne i denne situasjonen?

Er det riktig å låne ut våpen til den hæren som iverksetter politikken?

Er det riktig å investere oljeformuen vår i den staten som bryter samtlige av de konvensjonene som slår fast palestinernes rettigheter?

Er det riktig å kjøpe varer som bidrar til å holde Israels økonomi i gang, og gjør det mulig å fortsette å investere i krigføring og murbygging?

Nei, det er ikke det.

Det er okkupanten som må boikottes, ikke de okkuperte.

Her i Colombia er det mange som spør meg om Palestina. Jeg går jo rundt med Palkoms grønne T-skjorte, Palestinaskjerfet jeg fikk da jeg var i Palestina i fjor sommer, har Handala rundt halsen og palestinsk flagg på sekken. Og til tross for at folk er religiøse som bare det og tror Midtøsten-konflikten mest har noe med Bibelen å gjøre, så skjønner de ganske fort hva det dreier seg om når jeg begynner å fortelle. Hvorfor skal det da være så vanskelig for høyt utdannete, velinformerte nordmenn å fatte at dagens norske politikk er det verste vi kan foreta oss?

"Sosial rengjoering"

Livet slutter aldri aa sjokkere. I gaar kveld satt jeg sammen med en gjeng kamerater fra rundt omkring i Colombia, som alle er veldig aktive medlemmer av kommunistungdommen og for tida gaar paa "den nasjonale kaderskolen" i Bogota. Et av temaene som ble diskutert var, som saa mange ganger foer, regjeringa til President Uribe. Og den mannen slutter virkelig aldri aa sjokkere....

En av de tingene Uribe skryter av aa ha faatt til som president er at Colombia har blitt tryggere og at det er faerre uteliggere og hjemloese i de store byene. Dette hoeres jo vel og bra ut. Aassen har han faatt til det?, tenker du kanskje.

Joda, fascisten Uribe vet hvordan man skal skape raske resultater. Sett av en kveld i ny og ne til aa drive "Sosial Rengjoring" i storbyene, saa blir alt saa meget bedre. Rengjoeringa bestaar i foelgende:

Send ut politistyrkene, evt noen av de paramilitaere gruppene mannen kontrollerer for aa slippe kritikk, og fjern uteliggerne fra gatene gjennom aa skyte dem! Om du faar drept noen hundre uteliggere saa blir plutselig statistikken saa mye bedre. Og det er jo uansett ingen som bryr seg om uteliggerne.

Fy faen, snakk om regjering som har mye aa skryte av.

Svensker i Colombia

Fredag tilbragte jeg sammen med en svensk delegasjon fra SIDA (tilsvarende NORAD)s ungdomsorganisasjon. 11 unge representanter for den svenske stat på delegasjonsreise for å lære om ungdommers situasjon i Colombia.

Som seg hør og bør (?) hadde de fått sikkerhetsbriefing på den svenske ambassaden etter ankomst til Colombia. Og det var ganske interessant å høre hva slags virkelighetsoppfatning den svenske ambassaden har. En ting er at delegasjonsmedlemmene ble fraråda å bruke offentlig transport, fikk beskjed om å alltid RINGE etter taxi (ikke ta de som kjører forbi) og være forsiktige i de paramilitære sonene. (Det siste er jo fornuftig, men de 2 første punktene er knapt forenelig med å bo i Bogota.) Men mer interessant var svaret de ga på spørsmålet om geriljaen: Hva er det egentlig geriljaen kjemper for, har de noen politiske mål?

I følge den svenske stats representanter i Colombia har ikke FARC noen politiske mål. Kanskje det var en politisk organisasjon på 60-tallet, men i dag er de bare interessert i å kontrollere narkotikahandelen.

Det er sjokkerende at ambassadepersonellet fullt ut kjøper den colombianske høyresidas propaganda. Propaganda som er så lett gjennomskuelig. Om FARC ikke har noen politiske mål, hvorfor utryddes venstresida under påskudd av å være gerilja? Om FARC er en upolitisk organisasjon, hvorfor øker stadig antallet politiske fanger i colombianske fengsler? Politiske fanger med bakgrunn i fagforeninger, studentbevegelse og partier på venstresida, som blir fengsla beskyldt for å stå i ledtog med FARC. Motsetningen mellom myndighetenes handlinger og propagandaens virkelighetsbeskrivelse er så åpenbar at jeg blir veldig overraska over at svenskene ikke stiller spørsmål ved propagandaen. (Og det enda jeg jo vet at svenskene går på do med døra åpen for at ingen skal kikke gjennom nøkkelhullet... ;)

Det finnes mange grunner til å kritisere geriljaen i Colombia, og det er ingen tvil om at de profitterer på narkotikahandelen (i likhet med ganske store deler av colombiansk samfunn). Men det er like liten tvil om at FARC er en politisk organisasjon. En organisasjon med et klart definert mål om å ta makta i Colombia gjennom en væpna kamp, et mål jeg er sterkt uenig i. Men også en organisasjon med mål om et annet samfunn i Colombia, der den halvparten av befolkninga som ikke får tilfredstilt sine daglige behov skal få et bedre liv, og der de som finansierer de paramilitære gruppene skal få inndratt sin eiendom.

En ting er at jeg blir sjokkert over den svenske ambassadens manglende refleksjon. Noe ganske mer alvorlig er at Sverige, med denne forståelsen av den colombianske virkeligheten, tar del i den såkalte "fredsprosessen" som foregår mellom paramilitære og myndigheter. Men det er ikke mulig å skape fred i Colombia uten å forstå hvem som er parter i konflikten, hva som er disse partenes mål og eksistensgrunnlag, og hvorfor det finnes en væpna konflikt i Colombia.

Sorry, Sverige, men det holder ikke å spise middag med fine folk i dress og snakke om fred og kjærlighet og sånn.

En svipptur til Venezuela

Endelig tilbake i Bogota med internett hjemme, og kan få oppdatert bloggen med alt spennende som skjer når man er u-leder for SU =)

En av de tinga er at man har krav på ferie =) Så jeg tok meg 4 dagers fri og besøkte gamle trakter i Venezuela. Var utvekslingsstudent der for 6 år sida (dæven, jeg er gammel!), og er veldig nysgjerrig på hva Chavez har fått til der siden den gang.

Til tross for at borgerskapet (les: vertsfamilien min) sutrer over at alt har blitt så fælt har så vidt jeg kan se Venezuela fått seg en pen ansiktsløftning sia sist. Ikke bare blomstrer det av nye bilbutikker, fancy kjøpesentra og en håndfull flunka nye idrettsstadioner spredt rundt i den lille byen min. (hva i all verden er det de sutrer over??) I tillegg er jo alle murer pynta opp, med flotte slagord som "Nå er Venezuela for alle", "Sammen lager vi sosialisme", eller min favoritt "Uh ah, Chavez stikker ikke 'a!" (fritt oversatt).

Det er begrensa hva man får med seg på 4 dager, men det er lenge nok til å merke den enorme kontrasten til Colombia. Mens jeg i Colombia ikke kan si noe av det som foregår i hodet mitt (se tidligere post om politisk undertrykking = piss), bruser det av herlig, ærlig og engasjert politisk debatt på alle gatehjørner, rundt alle middagsbord og på alle arbeidsplasser i Venezuela. Hva synes dere for eksempel om følgende samtale med taxisjåføren en kveld på veg til grillfest:

-Du er vel ikke herifra?

-Nei, jeg er bare på ferie hos slektninger. Jeg er fra Bogota (ljugekors).

-Jasså, hva gjør du der?

-Studerer. Statsvitenskap.

-Hah, det er vel ikke det tryggeste du kan legge deg borti der?

-Eh, nei... Situasjonen er litt kompilsert, ja...

-Ja, dere sliter der borte i Colombia. Det dere trenger er noen som faktisk er opptatt av åssen folk har det. Som virkelig vil lage en forandring og få en slutt på konflikten. (blabla, lengre resonnement)

-En som Chavez, mener du?

-Altså... hvert land må jo finne sine egne ledere. Men ja, noen som har noe av det Chavez har. Chavez, han har skjønt mye viktig han. Her i Venezuela privatiserer vi ikke bort rikdommen vår...

Og taxisjåfører er ikke høyt utdanna folk som pleier å være særlig opptatt av nyliberale angrep på fellesgodene og politiske løsninger på vanlige folks problemer. Det er bare det at i Venezuela så har folk åpna øya. De siste 6 åra har vist vanlige folk at politikk angår dem, og det har fått dem til å ta standpunkter, og ville være med og påvirke.

For sammen skaper vi sosialisme...

Godt nytt aar!

Vil bare oenske alle godt nytt aar =)

Det er jo ikke bare jobbing her, rundt disse tider blir det tid til en del utforsking av Karibiens diskoteker ogsaa.

Bildet er fra et diskotek i Tolu, en nydelig liten by ganske langt vest. Utrolig hvor langt kapitalismen har kommet, naar folk FRIVILLIG velger aa TATTOVERE BAKHODET med logoen til Nike... Jaja, kamerater, vi har en jobb aa gjoere ogsaa i 2007!