Svensker i Colombia

Fredag tilbragte jeg sammen med en svensk delegasjon fra SIDA (tilsvarende NORAD)s ungdomsorganisasjon. 11 unge representanter for den svenske stat på delegasjonsreise for å lære om ungdommers situasjon i Colombia.

Som seg hør og bør (?) hadde de fått sikkerhetsbriefing på den svenske ambassaden etter ankomst til Colombia. Og det var ganske interessant å høre hva slags virkelighetsoppfatning den svenske ambassaden har. En ting er at delegasjonsmedlemmene ble fraråda å bruke offentlig transport, fikk beskjed om å alltid RINGE etter taxi (ikke ta de som kjører forbi) og være forsiktige i de paramilitære sonene. (Det siste er jo fornuftig, men de 2 første punktene er knapt forenelig med å bo i Bogota.) Men mer interessant var svaret de ga på spørsmålet om geriljaen: Hva er det egentlig geriljaen kjemper for, har de noen politiske mål?

I følge den svenske stats representanter i Colombia har ikke FARC noen politiske mål. Kanskje det var en politisk organisasjon på 60-tallet, men i dag er de bare interessert i å kontrollere narkotikahandelen.

Det er sjokkerende at ambassadepersonellet fullt ut kjøper den colombianske høyresidas propaganda. Propaganda som er så lett gjennomskuelig. Om FARC ikke har noen politiske mål, hvorfor utryddes venstresida under påskudd av å være gerilja? Om FARC er en upolitisk organisasjon, hvorfor øker stadig antallet politiske fanger i colombianske fengsler? Politiske fanger med bakgrunn i fagforeninger, studentbevegelse og partier på venstresida, som blir fengsla beskyldt for å stå i ledtog med FARC. Motsetningen mellom myndighetenes handlinger og propagandaens virkelighetsbeskrivelse er så åpenbar at jeg blir veldig overraska over at svenskene ikke stiller spørsmål ved propagandaen. (Og det enda jeg jo vet at svenskene går på do med døra åpen for at ingen skal kikke gjennom nøkkelhullet... ;)

Det finnes mange grunner til å kritisere geriljaen i Colombia, og det er ingen tvil om at de profitterer på narkotikahandelen (i likhet med ganske store deler av colombiansk samfunn). Men det er like liten tvil om at FARC er en politisk organisasjon. En organisasjon med et klart definert mål om å ta makta i Colombia gjennom en væpna kamp, et mål jeg er sterkt uenig i. Men også en organisasjon med mål om et annet samfunn i Colombia, der den halvparten av befolkninga som ikke får tilfredstilt sine daglige behov skal få et bedre liv, og der de som finansierer de paramilitære gruppene skal få inndratt sin eiendom.

En ting er at jeg blir sjokkert over den svenske ambassadens manglende refleksjon. Noe ganske mer alvorlig er at Sverige, med denne forståelsen av den colombianske virkeligheten, tar del i den såkalte "fredsprosessen" som foregår mellom paramilitære og myndigheter. Men det er ikke mulig å skape fred i Colombia uten å forstå hvem som er parter i konflikten, hva som er disse partenes mål og eksistensgrunnlag, og hvorfor det finnes en væpna konflikt i Colombia.

Sorry, Sverige, men det holder ikke å spise middag med fine folk i dress og snakke om fred og kjærlighet og sånn.