Jeg bor midt i sentrum i Bogota. Har gangavstand til alt man kan drømme om, kino, kjøpesentre, supermarked, telefonkiosker, frisører, alle mulige former for colombiansk mat og dessuten kontoret jeg jobber på, og alle andre kontorer man jo også må innom. (Har for eksempel allerede kommet i kontakt med Palestinabevegelsen her nede og skal komme meg innom kontoret deres til uka ;)
Men å bo midt i sentrum har jo både sine gode og dårlige sider. I går sto jeg rett utafor døra hjemme når det plutselig kommer en tjuvradd løpende forbi meg, sneier armen min og hopper ombord på bussen som kjører forbi, med en nystjålet mobiltelefon i neven. Uheldigvis for han ble lyset rødt, bussen stoppa, en mann i taxien bak hopper ut av bilen, klatrer inn i bussen og prøver å fakke tjuven. Alt mens jeg og Margarito (u-leder fra El Salvador) står rett utafor. Lyset blir grønt og vi krysser gata, finner en politi og sender han i retning av den "kaprede" bussen. Bussen blir stående, masse politi ankommer, tjuven blir tatt og kjørt bort, lenka fast på politibilens lasteplan. Det skal ikke bli kjedelig å bo i storby, nei...
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment