Bildet: En gjeng modige kamerater med godt mot og kamplysten i orden!Er nå tilbake i Bogota etter en langhelg i Popayan, en nydelig by sør i Colombia, med hvitkalkede koloniale hus, 3 kirker pr innbygger (en mild overdrivelse) og grønne Andesfjell i alle retninger. Idyllisk, tenker du nok. Det tenker nok også de tusenvis av vestlige turister som besøker byen i påska, eller andre tider på året. Men når man besøker Popayan med mål om å treffe politisk aktive ungdommer på venstresida, er det ikke idyllen som er det mest slående.
For knapt to måneder siden ble studentaktivisten Milton Troyano drept midt i Popayan sentrum. Med ett skudd i halsen og ett i brystet blødde Milton i hjel på åpen gate. De andre studentene ved Universitetet i Cauca er overbevist om at drapet var politisk motivert. Bare to uker tidligere ble en framtredende studentleder ved nabouniversitetet i Cali drept på lignende vis. På åpen gate, med to skudd i hodet.
Etter det første drapet mottok ledelsen i vår søsterorganisasjon i Popayan direkte drapstrusler, faxet til universitetet. Èn har valgt å forlate byen, men de andre er igjen og arrangerte denne helga videregående seminar for de yngre kameratene i byen, og for oss u-ledere. Vi var ca 20 stykker som tilbrakte helga på Universitetet, noen under falsk navn, og ingen med offisiell tilhørighet til noen organisasjon på venstresida. Mens vi trygt inne på universitetet diskuterte Marx’ utvikling av den vitenskapelige sosialisme, Lenins partiteorier og latinamerikansk tenkning, kunne ingen av disse temaene nevnes da vi på kvelden gikk ut for å ta en øl sammen. Drapstrusler rettet mot politisk aktiv ungdom er en effektiv demper på fri diskusjon.
I går kveld satte vi oss på bussen til Bogotà. Jeg ble sittende ved siden av en middelaldrende mann som, i likhet med alle andre colombianere, skravlet i veg og benyttet anledningen til å bli litt kjent med et nytt menneske. Det viste seg at han var forfatter, hadde utgitt 11 bøker, hadde mottatt en litteraturpris på Cuba og i disse dager fikk publisert en bok i Venezuela, om Simon Bolivar. Spennende fyr! Men det nærmeste vi kom å diskutere politikk var at jeg vedgikk at jeg hadde mer sans for Chavez enn for Uribe. På buss med 40 par vidåpne ører skal man vokte seg vel for å komme med politiske ytringer. Sånn er Colombia.
Politisk undertrykking er noe piss…
For knapt to måneder siden ble studentaktivisten Milton Troyano drept midt i Popayan sentrum. Med ett skudd i halsen og ett i brystet blødde Milton i hjel på åpen gate. De andre studentene ved Universitetet i Cauca er overbevist om at drapet var politisk motivert. Bare to uker tidligere ble en framtredende studentleder ved nabouniversitetet i Cali drept på lignende vis. På åpen gate, med to skudd i hodet.
Etter det første drapet mottok ledelsen i vår søsterorganisasjon i Popayan direkte drapstrusler, faxet til universitetet. Èn har valgt å forlate byen, men de andre er igjen og arrangerte denne helga videregående seminar for de yngre kameratene i byen, og for oss u-ledere. Vi var ca 20 stykker som tilbrakte helga på Universitetet, noen under falsk navn, og ingen med offisiell tilhørighet til noen organisasjon på venstresida. Mens vi trygt inne på universitetet diskuterte Marx’ utvikling av den vitenskapelige sosialisme, Lenins partiteorier og latinamerikansk tenkning, kunne ingen av disse temaene nevnes da vi på kvelden gikk ut for å ta en øl sammen. Drapstrusler rettet mot politisk aktiv ungdom er en effektiv demper på fri diskusjon.
I går kveld satte vi oss på bussen til Bogotà. Jeg ble sittende ved siden av en middelaldrende mann som, i likhet med alle andre colombianere, skravlet i veg og benyttet anledningen til å bli litt kjent med et nytt menneske. Det viste seg at han var forfatter, hadde utgitt 11 bøker, hadde mottatt en litteraturpris på Cuba og i disse dager fikk publisert en bok i Venezuela, om Simon Bolivar. Spennende fyr! Men det nærmeste vi kom å diskutere politikk var at jeg vedgikk at jeg hadde mer sans for Chavez enn for Uribe. På buss med 40 par vidåpne ører skal man vokte seg vel for å komme med politiske ytringer. Sånn er Colombia.
Politisk undertrykking er noe piss…
1 comment:
Hmmm...
Dette høres ut som triste greier, dersom jeg ikke kunnet ytre mine politiske meninger og diskutert alt jeg lurte på, tror jeg jeg hadde blitt gal.
Lurer litt på hva som er verst; død eller gal?
Post a Comment