Og jeg som trodde jeg var kommet til et land uten den kvelende undertrykkinga vi vendte oss til i Colombia. Solbrun, blåæyd og intetanende ankom jeg El Salvador for 2 uker sida, og fortalte migrasjonspolitiet at jeg var del av en ungdomsutveksling med FMLN-ungdommen, SUs søsterorganisasjon her. Hvordan kunne jeg være så dum?
Den glippen har så langt kosta meg et par hundre kroner i visumutgifter, to fulle dager hos migrasjonspolitiet, og stempel i passet som vil kaste meg ut 8.mars.... Shit. Og jeg som har arbeidskontrakt til 2.mai. Shit.
I El Salvador er det forbudt for utlendinger å drive politisk arbeid og blande seg i interne forhold. Det er greit nok. Kjipt, men greit nok. Det har hatt som konsekvens at fredskorspsere som har vært her tidligere ikke har holdt appeller ved demonstrasjoner og ikke vært framtredende i utadretta politisk arbeid, men man har da gjennomført fredskorsputveksling! Men ikke denne gangen, nei. Plutselig har regjeringa, ultrahøyrepartiet ARENA, stiftet av tidligere nevne massedrapsmann D`aubuisson, funnet ut at loven mot utenlandsk innblanding kan brukes til å hindre FMLNs internasjonale arbeid. Så herved er det ikke mulig for FMLN-ungdommen å ha oss på besøk. Utviklinga i El Salvador har lenge gått i retning av stadig mer politisk undertrykking, men nå går det jammen fortere enn vi hadde forestilt oss.
Men vi anker avgjørelsen fra migrasjonspolitiet og krysser fingra for at ståa ikke er så ille som jeg frykter.
21 February 2007
15 February 2007
Paa plass i El Salvador
Naa er jeg paa plass i El Salvador, et land som saa langt har gjort sterkt inntrykk. Jeg har jo vaert i krigssoner foer, og hoert folk fortelle om sine erfaringer fra krig, men her er det ganske heftig. Saa langt har alle menn jeg har moett over 30 aar vaert geriljasoldater i brogerkrigen fra 1980-1992, og det er ikke kosehistorier de har aa komme med.
En ting er aa hoere folk fortelle om hvordan en 300 kilos bombe (??), som har laget et enormt krater i en av fjellregionene, sluppet fra fly som USA sikkert hadde donert, drepte pappaen deres. Verre er det aa faa beskrivelser av torturmetodene folk ble utsatt for i regjeringshaerens fangenskap. De legger ikke to fingre mellom naar de beskriver. Men jeg skal spare dere for det.
Naar folk forteller om hendelsene som ledet fram til borgerkrigen er det saa tydelig at det maatte gaa som det gikk. Naar en av de viktigste agitatorene for fred og forhandlinger, erkebiskopen av San Salvador Monseñor Romero, ble drept mens han holdt messe for doedssyke ved et sykehus i San Salvador, et drap som var bestilt av en av lederne for hoeyresida, saa skjoenner man at det til slutt maatte gaa saann. Det fantes ikke noe rom for de som proevde aa kjempe mot undertrykkinga, de politiske drapene og de begynnende massakrene gjennom fredelige midler. Alle demokratiske kanaler ble effektivt bombet soender og sammen av militaerdiktaturet. Naar masseutryddelsene av de som hadde deltatt i folkelige mobiliseringer mot undertrykkinga begynte, foelte folk seg tvunget til aa skaffe seg et vaapen og forlate sine hjem, foer doedsskvadronene kom og ringte paa deres egen doer.
Men alle de som kjempet er klare paa at historien ikke maa faa gjenta seg. De kan fortelle de grusomste historier, og sier om og om igjen at de aldri oensket krigen og at det aller, aller verste som kan skje er at krigen kommer tilbake. Det MAA ikke skje.
Men hoeyresida proever hardt paa at akkurat det skal skje. I dag var jeg i en demonstrasjon i et stort lyskryss, der det staar en statue av Monseñor Romero. Demonstrasjonen var mot et initiativ hoeyresida har tatt i parlamentet for at D´aubuisson, en av oligarkene, skal bli utnevnt "supermerritert soenn av El Salvador". (Altsaa en som har utfoert viktige meritter for landet). Og D´aubisson er ikke en hvilken som helst oligark. Sannhetskommisjonen som ble satt ned etter undertegninga av fredsavtalene slo fast at det var nettopp D´aubuisson som beordret drapet paa Monseñor Romero, den viktigste enkelthendelsen som satte i gang krigen. D´aubuisson er ogsaa stifteren av hoeyrepartiet ARENA som i dag sitter med makta.
Naar jeg har proevd aa faa forklart hvorfor hoeyresida vil utnevne han til "superborger" er forklaringa denne:
De OENSKER aa skape saa store reaksjoner, voldelige reaksjoner, at de kan faa et paaskudd for aa forby FMLN. Den eneste virkelige seieren venstresida fikk ut av fredsavtalene var retten til aa organisere seg lovlig gjennom et politisk parti, FMLN. Et parti som har bortimot 40 prosent oppslutning i parlamentet. Et parti som paa lokalt nivaa styrer mer enn halve den salvadorianske befolkninga.
Heldigvis ble det ingen sammenstoet paa demonstrasjonen i dag. Og naa har heoyresida trukket forslaget sitt. En delseier for venstresida, men som likevel viser moerke skyer paa himmelen, i det El Salvador gaar inn i sitt 15 aar med en svaert mangelfull fred.
En ting er aa hoere folk fortelle om hvordan en 300 kilos bombe (??), som har laget et enormt krater i en av fjellregionene, sluppet fra fly som USA sikkert hadde donert, drepte pappaen deres. Verre er det aa faa beskrivelser av torturmetodene folk ble utsatt for i regjeringshaerens fangenskap. De legger ikke to fingre mellom naar de beskriver. Men jeg skal spare dere for det.
Naar folk forteller om hendelsene som ledet fram til borgerkrigen er det saa tydelig at det maatte gaa som det gikk. Naar en av de viktigste agitatorene for fred og forhandlinger, erkebiskopen av San Salvador Monseñor Romero, ble drept mens han holdt messe for doedssyke ved et sykehus i San Salvador, et drap som var bestilt av en av lederne for hoeyresida, saa skjoenner man at det til slutt maatte gaa saann. Det fantes ikke noe rom for de som proevde aa kjempe mot undertrykkinga, de politiske drapene og de begynnende massakrene gjennom fredelige midler. Alle demokratiske kanaler ble effektivt bombet soender og sammen av militaerdiktaturet. Naar masseutryddelsene av de som hadde deltatt i folkelige mobiliseringer mot undertrykkinga begynte, foelte folk seg tvunget til aa skaffe seg et vaapen og forlate sine hjem, foer doedsskvadronene kom og ringte paa deres egen doer.
Men alle de som kjempet er klare paa at historien ikke maa faa gjenta seg. De kan fortelle de grusomste historier, og sier om og om igjen at de aldri oensket krigen og at det aller, aller verste som kan skje er at krigen kommer tilbake. Det MAA ikke skje.
Men hoeyresida proever hardt paa at akkurat det skal skje. I dag var jeg i en demonstrasjon i et stort lyskryss, der det staar en statue av Monseñor Romero. Demonstrasjonen var mot et initiativ hoeyresida har tatt i parlamentet for at D´aubuisson, en av oligarkene, skal bli utnevnt "supermerritert soenn av El Salvador". (Altsaa en som har utfoert viktige meritter for landet). Og D´aubisson er ikke en hvilken som helst oligark. Sannhetskommisjonen som ble satt ned etter undertegninga av fredsavtalene slo fast at det var nettopp D´aubuisson som beordret drapet paa Monseñor Romero, den viktigste enkelthendelsen som satte i gang krigen. D´aubuisson er ogsaa stifteren av hoeyrepartiet ARENA som i dag sitter med makta.
Naar jeg har proevd aa faa forklart hvorfor hoeyresida vil utnevne han til "superborger" er forklaringa denne:
De OENSKER aa skape saa store reaksjoner, voldelige reaksjoner, at de kan faa et paaskudd for aa forby FMLN. Den eneste virkelige seieren venstresida fikk ut av fredsavtalene var retten til aa organisere seg lovlig gjennom et politisk parti, FMLN. Et parti som har bortimot 40 prosent oppslutning i parlamentet. Et parti som paa lokalt nivaa styrer mer enn halve den salvadorianske befolkninga.
Heldigvis ble det ingen sammenstoet paa demonstrasjonen i dag. Og naa har heoyresida trukket forslaget sitt. En delseier for venstresida, men som likevel viser moerke skyer paa himmelen, i det El Salvador gaar inn i sitt 15 aar med en svaert mangelfull fred.
Subscribe to:
Posts (Atom)