Hold oeynene paa Colombia!

I Colombia blir situasjonen for studentbevegelsen stadig verre, blant annet har Fernando, min colombianske kollega som for tida er i Colombia, nylig mottatt drapstrusler rettet direkte mot han og mot alle andre "Fernandister", dvs folk som foelger hans tankegang.

Les foelgende artikkel fra Universitas om hans situasjon:

http://www.universitas.no/?sak=49075

29.mars arrangerer samtlige norske ungdomspartier og alle norske studentunioner en demonstrasjon utenfor den colombianske ambassaden i Oslo for aa kreve sikkerhet og ytringsfrihet for colombianske studenter.

Moet opp du ogsaa!

(mer info kommer)

Som apekatt i jungelen

Siden ting ikke har gaatt helt som planlagt faar man plutselig med seg en del andre ting enn man hadde trodd. Som en dag som turist i Tikal, nord i Guatemala.

Tikal er paa UNESCOs liste over verdensarv. Midt ute i den sentralamerikanske jungelen, der apekattene, jaguarene, slangene og alle fuglesortene bor, bodde det for inntil 1100 aar siden en hel masse Maya-indianere. Allerede ca 900 f.Kr tok sivilisasjonen form, og i nesten 2000 aar var Tikal befolka av, paa det meste, nesten 100.000 mennesker. Hvorfor stedet ble forlatt er det ingen som vet, men sagnet om Tikal overlevde, og foerte til at guatemaltekiske myndigheter i 1848 sendte ut en delegasjon for aa undersoeke om sagnet hadde rot i virkeligheten. Og jaggu hadde det det. Foelelsen maa ha vaert vannvittig ved aa oppdage de stupbratte "aasene", befolka av alle jungelens vekster, som dannet kvadratiske formasjoner med aaser i hver av de fire himmelretningene. Og tenk foelelsen naar man begynner aa rydde jungelen i aassidene, og det blir tydelig at ja, det er menneskeskapte byggverk som reiser seg under traerne. Wow, for et eventyr...

Ogsaa i dag er det et eventyr aa besoeke Tikal. Det var en helt fantastisk foelelse aa klatre opp en provisorisk trapp/stige gjennom den tette jungelen som fremdeles dekker tempel 4, den kanskje stoerste pyramiden, og saa plutselig hoere en hel apegjeng komme naermere og naermere, foer de krysser trestigen jeg gaar paa rett over hodet mitt. Og saa komme opp til toppen av pyramiden som er ryddet for vekster, og hvor flere titalls arbeidere har begynt arbeidet med aa rydde videre nedover pyramidens stupbratte sider, og se ut over kilometer paa kilometer med regnskog, og enkelte pyramider som stikker opp fra jungelen. Og faa oeye paa Tucanen som flakser forbi og setter seg i et tre like ved...

Jeg maa visst slutte aa klage over at jeg ikke fikk vaere lengre i El Salvador.

"Vær vennlig med turisten" - javisst...

Det El Salvador har aller mest av, er reklamebillboards. (Pussig igrunn, de enorme ressursene som investeres i reklame står definitivt ikke i stil til kjøpekrafta, folk flest kjøper jo ikke stort mer enn ris, bønner og maismel...)

Og noen av billboardsene jeg har bitt meg mest merke i er en kampanje fra myndighetene med påskriften "Haz algo por el turismo", gjør noe for turismen. De finnes i ulike farger og med forskjellige slagord. Min favoritt er: "Haz algo por el turismo. Se amable con el turista!" Vær vennlig med turisten, ja. En klar oppfordring til befolkninga. Streit nok, men tror det hadde hatt større effekt å kjøre en internkampanje hos de statsansatte og overfor flyselskapene, enn å spre billboards rundt i byen.

Internkampanjen bør fokusere på følgende punkter:

1. Vær vennlig med turisten
2. Gi turisten opphold
3. Ikke rot bort turistens bagasje
4. Ikke gjør alt du kan for at turisten skal bruke all sin tid i El Salvador på
a) migrasjonskontoret
b) flyplassen
c) i telefonen med enten migrasjonskontoret eller flyplassen

El Salvadors problem er jo ikke at folk ikke er trivelige. Problemet er at jeg blir kasta ut i neste uke. Og at jeg ikke har fått gjort noe særlig anna mens jeg har vært her enn å jobbe for å få opphold. Og at når jeg får besøk av kjæresten og tar ut ferie, så får jeg ikke brukt ferien til å se noe av det El Salvador har å by på, men blir sittende dag etter dag i leiligheten og vente på at bagasjen hans som er rota bort skal bli levert, sånn de har lova meg. Og at jeg må bruke et halvt ukesbudsjett på å ringe og pushe og pushe og pushe, for så å bruke et helt ukesbudsjett på å dra selv til flyplassen for å hente den j*** bagasjen.

For å avslutte med å sitere billboardsene "Turismen tjener oss alle, gjør noe for turismen! Snakk pent om landet ditt!"

Eller i det minste... ikke få turistene til å legge ut blogposter hvor de snakker drit om hvor dårlig man blir behandla av regimet....