Siden ting ikke har gaatt helt som planlagt faar man plutselig med seg en del andre ting enn man hadde trodd. Som en dag som turist i Tikal, nord i Guatemala.
Tikal er paa UNESCOs liste over verdensarv. Midt ute i den sentralamerikanske jungelen, der apekattene, jaguarene, slangene og alle fuglesortene bor, bodde det for inntil 1100 aar siden en hel masse Maya-indianere. Allerede ca 900 f.Kr tok sivilisasjonen form, og i nesten 2000 aar var Tikal befolka av, paa det meste, nesten 100.000 mennesker. Hvorfor stedet ble forlatt er det ingen som vet, men sagnet om Tikal overlevde, og foerte til at guatemaltekiske myndigheter i 1848 sendte ut en delegasjon for aa undersoeke om sagnet hadde rot i virkeligheten. Og jaggu hadde det det. Foelelsen maa ha vaert vannvittig ved aa oppdage de stupbratte "aasene", befolka av alle jungelens vekster, som dannet kvadratiske formasjoner med aaser i hver av de fire himmelretningene. Og tenk foelelsen naar man begynner aa rydde jungelen i aassidene, og det blir tydelig at ja, det er menneskeskapte byggverk som reiser seg under traerne. Wow, for et eventyr...
Ogsaa i dag er det et eventyr aa besoeke Tikal. Det var en helt fantastisk foelelse aa klatre opp en provisorisk trapp/stige gjennom den tette jungelen som fremdeles dekker tempel 4, den kanskje stoerste pyramiden, og saa plutselig hoere en hel apegjeng komme naermere og naermere, foer de krysser trestigen jeg gaar paa rett over hodet mitt. Og saa komme opp til toppen av pyramiden som er ryddet for vekster, og hvor flere titalls arbeidere har begynt arbeidet med aa rydde videre nedover pyramidens stupbratte sider, og se ut over kilometer paa kilometer med regnskog, og enkelte pyramider som stikker opp fra jungelen. Og faa oeye paa Tucanen som flakser forbi og setter seg i et tre like ved...
Tikal er paa UNESCOs liste over verdensarv. Midt ute i den sentralamerikanske jungelen, der apekattene, jaguarene, slangene og alle fuglesortene bor, bodde det for inntil 1100 aar siden en hel masse Maya-indianere. Allerede ca 900 f.Kr tok sivilisasjonen form, og i nesten 2000 aar var Tikal befolka av, paa det meste, nesten 100.000 mennesker. Hvorfor stedet ble forlatt er det ingen som vet, men sagnet om Tikal overlevde, og foerte til at guatemaltekiske myndigheter i 1848 sendte ut en delegasjon for aa undersoeke om sagnet hadde rot i virkeligheten. Og jaggu hadde det det. Foelelsen maa ha vaert vannvittig ved aa oppdage de stupbratte "aasene", befolka av alle jungelens vekster, som dannet kvadratiske formasjoner med aaser i hver av de fire himmelretningene. Og tenk foelelsen naar man begynner aa rydde jungelen i aassidene, og det blir tydelig at ja, det er menneskeskapte byggverk som reiser seg under traerne. Wow, for et eventyr...
Ogsaa i dag er det et eventyr aa besoeke Tikal. Det var en helt fantastisk foelelse aa klatre opp en provisorisk trapp/stige gjennom den tette jungelen som fremdeles dekker tempel 4, den kanskje stoerste pyramiden, og saa plutselig hoere en hel apegjeng komme naermere og naermere, foer de krysser trestigen jeg gaar paa rett over hodet mitt. Og saa komme opp til toppen av pyramiden som er ryddet for vekster, og hvor flere titalls arbeidere har begynt arbeidet med aa rydde videre nedover pyramidens stupbratte sider, og se ut over kilometer paa kilometer med regnskog, og enkelte pyramider som stikker opp fra jungelen. Og faa oeye paa Tucanen som flakser forbi og setter seg i et tre like ved...
Jeg maa visst slutte aa klage over at jeg ikke fikk vaere lengre i El Salvador.
No comments:
Post a Comment