En svipptur til Venezuela

Endelig tilbake i Bogota med internett hjemme, og kan få oppdatert bloggen med alt spennende som skjer når man er u-leder for SU =)

En av de tinga er at man har krav på ferie =) Så jeg tok meg 4 dagers fri og besøkte gamle trakter i Venezuela. Var utvekslingsstudent der for 6 år sida (dæven, jeg er gammel!), og er veldig nysgjerrig på hva Chavez har fått til der siden den gang.

Til tross for at borgerskapet (les: vertsfamilien min) sutrer over at alt har blitt så fælt har så vidt jeg kan se Venezuela fått seg en pen ansiktsløftning sia sist. Ikke bare blomstrer det av nye bilbutikker, fancy kjøpesentra og en håndfull flunka nye idrettsstadioner spredt rundt i den lille byen min. (hva i all verden er det de sutrer over??) I tillegg er jo alle murer pynta opp, med flotte slagord som "Nå er Venezuela for alle", "Sammen lager vi sosialisme", eller min favoritt "Uh ah, Chavez stikker ikke 'a!" (fritt oversatt).

Det er begrensa hva man får med seg på 4 dager, men det er lenge nok til å merke den enorme kontrasten til Colombia. Mens jeg i Colombia ikke kan si noe av det som foregår i hodet mitt (se tidligere post om politisk undertrykking = piss), bruser det av herlig, ærlig og engasjert politisk debatt på alle gatehjørner, rundt alle middagsbord og på alle arbeidsplasser i Venezuela. Hva synes dere for eksempel om følgende samtale med taxisjåføren en kveld på veg til grillfest:

-Du er vel ikke herifra?

-Nei, jeg er bare på ferie hos slektninger. Jeg er fra Bogota (ljugekors).

-Jasså, hva gjør du der?

-Studerer. Statsvitenskap.

-Hah, det er vel ikke det tryggeste du kan legge deg borti der?

-Eh, nei... Situasjonen er litt kompilsert, ja...

-Ja, dere sliter der borte i Colombia. Det dere trenger er noen som faktisk er opptatt av åssen folk har det. Som virkelig vil lage en forandring og få en slutt på konflikten. (blabla, lengre resonnement)

-En som Chavez, mener du?

-Altså... hvert land må jo finne sine egne ledere. Men ja, noen som har noe av det Chavez har. Chavez, han har skjønt mye viktig han. Her i Venezuela privatiserer vi ikke bort rikdommen vår...

Og taxisjåfører er ikke høyt utdanna folk som pleier å være særlig opptatt av nyliberale angrep på fellesgodene og politiske løsninger på vanlige folks problemer. Det er bare det at i Venezuela så har folk åpna øya. De siste 6 åra har vist vanlige folk at politikk angår dem, og det har fått dem til å ta standpunkter, og ville være med og påvirke.

For sammen skaper vi sosialisme...

Lovte dere en rapport...

Har lovt en rapport fra PDA-kongressen... Nå er klokka tolv, men det får så være, sove kan man gjøre på gamlehjemmet.

PDA er det nye venstrepartiet i Colombia, Polo Democratico Alternativo, eller på godt norsk den alternative demokratiske fronten. Mens venstresida i Colombia stort sett har båret preg av å være både splitta og liten, og ikke minst politisk forfulgt, innebærer stiftelsen av PDA og den nå nettopp gjennomførte første kongressen, en reell trussel for Colombias etablissement. I full åpenhet deltok nesten 4000 delegater på den tre dager lange kongressen, på et svært messeområde midt i Bogota. Disse 4000 delegatene, dressa opp med røde stjerner, gule t-skjorter og store smil, ble valgt av over 555.000 colombianere som allerede har meldt seg inn i det nye partiet. Colombia er riktignok et stort land, med nærmere 45 millioner innbyggere, men det er likevel historisk at godt over en prosent av dem deltar i et internvalg i et politisk parti!

Til tross for et visst kaos, sprekk i alle programposter, timeslang matkø og elendig akustikk var det ingenting som kunne frata folk entusiasmen over å være med på kongressen. Det ble fatta vedtak om partiets organisering, om politikken på alle de viktigste politikkområdene, og ikke minst ble det valgt en partiledelse. Mine kamerater her er ganske godt fornøyd, vår liste fikk 33 av ca 260 delegater til landsledelsen og både når det gjelder internasjonal politikk, sosialpolitikk og tilnærminga til regimet i Colombia er det gode vedtak. Det som skapte mest oppheta debatt var temaet om konflikten i landet og hvordan man skal forholde seg til geriljaen og den væpna kampen. For å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på hva vedtaket ble... Men det var veldig interessant å høre debatten og skjønne en del om hvordan geografisk og politisk tilhørighet gjør at folk er frytkelig uenige med hverandre, selv om de alle er del av ei brei venstreside.

Nå sovner jeg snart her jeg sitter, så det får bli alt for denne gang.

Onsdag kveld bærer turen ut av Bogota for å være med på en tredagers lang "skole" som skal gjøre meg og Margarito fra El Salvador i stand til å delta i de poltiske/ideologiske diskusjonene på den "nasjonale kaderskolen" vi skal gå på i hele januar. Spennende =)

God natt! Eller god morgen for dere A-mennesker i Norge som står opp nå!